Kebabnorsk

Unge fra innvandrerbydeler har sin helt særegne språklige sjargong. Tonefallet er litt stakkato, litt røffere enn i vanlig norsk dagligtale. Man dropper småord for å effektivisere, hunkjønns- og intetkjønnsord blir ofte hankjønn, og verbet står feil i forhold til "vanlig" norsk. Samtidig bruker man mange lånord fra andre språk, blant annet engelsk, spansk, kurdisk og arabisk.

Denne talemåten skyldes ikke at ungdommene strever med å snakke norsk. Tvert imot kan de veksle mellom sjargongen og "vanlig norsk", viser forskning. Som all annen sjargong er dette en lek med språket for å markere identitet og gruppetilhørighet. Mange etnisk norske ungdommer har også adoptert talemåten, og forskerne mener en ny sosiolekt er i ferd med å vokse fram på tvers av etniske skillelinjer.

I Norge kalles denne sjargongen litt sleivete for «kebabnorsk». Språkforskerne foretrekker «multi-etnolekt».

1. Hva kjennetegner måten ungdommer fra innvandrerbydeler snakker på?

Språket har nesten bare lånord fra andre språk. Verb og substantiv plasseres hvor som helst i en setning.
Tonefallet er litt stakkato, og verbet er annerledes plassert i setningen enn det som er vanlig i norsk.
Ungdommer fra innvandrerbydeler snakker ikke annerledes enn annen ungdom.

2. Hvorfor har ungdommene sin helt særegne språklige sjargong?

Fordi de har behov for å markere identitet og gruppetilhørighet.
Fordi ungdommer med bakgrunn fra innvandrerfamilier strever med å snakke norsk.
Fordi ungdommer med bakgrunn fra innvandrerfamilier helst vil unngå å snakke som foreldrene sine.

Kebabnorsk

Test deg selv