Sagaserien gir deg:
• få komponenter
• en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter
• kronologisk litteraturhistorie
• ryddige og brukervennlige bøker.
• fokus på sjangerlære
• mer sakprosa
• flere norske og nordiske tekster
• enda flere og bedre oppgaver
Sagaserien består av:
• ei grunnbok per trinn
• ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka.
Leseboka inneholder også oppgaver
• grammatikk- og rettskrivingsbok som følger eleven gjennom
hele ungdomsskolen
• lærerveiledning på nettet og i papirutgave
• fyldig nettressurs
• digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett.
• få komponenter
• en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter
• kronologisk litteraturhistorie
• ryddige og brukervennlige bøker.
• fokus på sjangerlære
• mer sakprosa
• flere norske og nordiske tekster
• enda flere og bedre oppgaver
Sagaserien består av:
• ei grunnbok per trinn
• ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka.
Leseboka inneholder også oppgaver
• grammatikk- og rettskrivingsbok som følger eleven gjennom
hele ungdomsskolen
• lærerveiledning på nettet og i papirutgave
• fyldig nettressurs
• digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett.
'Vera', 'vere' eller 'vær'?
Infinitivene varerer mye i norske dialekter.
I vestnorsk har vi a-mål: å kvila, å leva, å fiska, eller e-mål: å hvile, å leve, å fiske.
I andre dialekter ender noen infinitiver på -e, mens andre ender på -a. Dette kaller vi kløyvd infinitiv: å værra, å kaste.
Eller den siste vokalen kan være falt bort: å vær, å kast. Det kaller vi apokope.
Her ser du eksempler på infinitivsformen av verbet «å være» i ulike dialekter. Klarer du å heimfeste setningene?